Derfor lønner det seg med refinansiering når man har mye gjeld

Den norske forbruksgjelden har skutt i været, og flere sliter med å gjøre opp regningene sine. Samtidig har arbeidsledigheten steget betraktelig siden koronaviruset slo inn i 2020.
Kombinasjonen av disse forholdene gjør at flere vurderer å søke om refinansiering av gjeld.

I denne artikkelen kan du lese mer om følgende:

  • Hvordan refinansiering fungerer.
  • Hvilke alternativer som finnes.
  • Vanlige fallgruver ved å refinansiere.

Hvordan fungerer det?

Prosessen innebærer at dyr gjeld erstattes til fordel for et nytt samlelån med bedre rente. I mange tilfeller er det snakk om å refinansiere dyr gjeld som stammer fra usikret kreditt.

Eksempler inkluderer kredittkort og mikrolån som ofte kan ha en effektiv rente som overstiger 30% per år.

Ved refinansiering av gjeld vil alle mindre krav nedbetales i ett, før banken utsteder et nytt samlelån. I ettertid vil låntaker kun betjene ett lån med lavere rente.

Fordelen blir at lånet nedbetales kjappere. Fordi renten reduseres vil en økt andel av innbetalingene brukes til gjeldsavdrag. Dermed faller også lånets størrelse raskere enn det opprinnelig ville gjort.

Her er det likevel lett å gjøre feil. For at det skal lønne seg er låntaker nødt til betale inn de samme beløpene hver måned. Hvis størrelsen på innbetalingene faller vil det også medføre at lånets løpetid utvides.

Du har 3 alternativer

I prinsippet finnes det 3 ulike metoder for refinansiering av gjeld. Her går vi gjennom hver av de i detalj:

Lån uten sikkerhet

Refinansiering ved hjelp av et lån uten sikkerhet er den første metoden. På mange måter er denne metoden identisk med å ta opp et nytt (og større) forbrukslån. Forskjellen er at pengene utelukkende brukes til nedbetaling av gjeld, fremfor nytt forbruk.

Refinansiering med betalingsanmerkning

Her inngås en avtale om å stille sikkerhet i egen bolig, hvorpå et nytt lån utbetales for nedbetaling av utestående gjeld.

Dette skiller seg litt fra ordinær refinansiering med sikkerhet ettersom gebyrene er en del høyere. Det samme gjelder rentesatsen, som ofte starter omkring 7-8%.

Obs: Refinansiering av gjeld med betalingsanmerkning er kjent for å koste mye penger i etableringsgebyr. Det er ikke uvanlig å måtte betale et sted mellom 20 -30.000 kroner kun for å etablere lånet. Løsningen passer derfor best for de som har svært høy utestående gjeld.

Utvidet boliglån

Den siste metoden er å utvide det eksisterende boliglånet. I nesten alle tilfeller vil det være den billigste løsningen. Forutsetningen er derimot at gjeldstaker eier sin egen bolig.

Her utvides et eksisterende boliglån, hvorpå den nye kapitalen brukes til å refinansiere annen dyr gjeld. Den nye gjelden vil ha en rente som er identisk med den som allerede gjelder for boliglånet.

Fallgruver/tabber som bør unngås

Å refinansiere gjeld handler om å få bedre kontroll over egen privatøkonomi. Dermed er det viktig at forbruket også kontrolleres etter at refinansieringen er fullført.

Formålet med refinansiering er først og fremst å spare penger. For å oppnå disse besparelsene må nedbetalingene av gjelden holdes konstante over tid.

Alternativet er at innbetalingene reduseres, som igjen betyr at nedbetalingstiden utvides. Da forsvinner også de økonomiske incentivene.

Betal alltid ned den dyreste gjelden først

Et annet viktig punkt handler om hvilken type gjeld som nedbetales. Den som refinansierer bør alltid prioritere å slette den dyreste gjelden.
Sitter låntaker med flere ulike kredittlån kan det være lurt å sortere ut lånene i henhold til størrelsen på den effektive renten.

Litt om regler og begrensninger

Det finnes en del begrensninger og regler som gjelder ved opptak av refinansieringslån. Her ser du noen av de:

Nedbetalingstid: Ved refinansiering uten sikkerhet kan det innvilges opptil 15 års tilbakebetaling. Det stilles derimot et krav om at eksisterende gjeld må ha en identisk nedbetalingstid.

Refinansierer man gjelden med sikkerhet vil det være snakk om en lenger nedbetalingstid. Banker som tilbyr refinansiering med betalingsanmerkning vil ha en maks tidsramme på 25 år.

Ved bruk av et standard boliglån vil det være snakk om en enda lenger nedbetalingstid, gitt at det nye lånet bakes inn i eksisterende gjeld.

Gebyrer og merkostnader: Mange banker tilbyr seg å fjerne etableringsgebyret hvis hensikten er å refinansiere usikret kreditt.

Har man betalingsanmerkning vil man derimot sannsynligvis betale enten en fast prosentandel av lånebeløpet eller et gebyr på 20-30.000 kroner.

Husk at renten må være lavere

For at det skal lønne seg å refinansiere er det viktig at den nye effektive renten er lavere enn hva man betaler for øyeblikket.

Husk å ta forbehold om de gebyrene som legges til på det nye lånet, derav etableringsgebyr og termingebyr. I verste fall vil disse ekstrakostnadene spise opp hele den økonomiske fortjenesten, noe som gjør refinansieringen nytteløs.

Finn beste tilbud på lån uten sikkerhet

I dag tilbyr de aller fleste banker – store som små – en eller annen form for forbrukslån eller kredittlån, det vi også kaller lån uten sikkerhet. Norges største bank, DNB, er blant de mange bankene som har usikrede lån man kan søke om. Et lån uten sikkerhet er enkelt forklart et lån som banken ikke har tatt sikkerhet i eiendom eller andre gjenstander for.

Når banken ikke har sikkerhet i bolig, skrus renten opp. Dette er grunnen til at lån uten sikkerhet sees på som dyre, og at mange økonomer og andre eksperter fraråder en å ta opp slike lån ukritisk. Velger man imidlertid smart, kan et lån uten sikkerhet være redningen dersom uforutsette utgifter oppstår. Finn ut hvordan man finner markedets beste lån uten sikkerhet, her!

Steg 1: Kartlegg behov

Før man søker om forbrukslån eller bruker kredittkort til å finansiere noe, bør man tenke på følgende – hvor mye må lånes? Det er mange som tar opp lån som er større enn det beløpet de faktisk har bruk for. Dette kan gjøre at det blir vanskeligere å betale ned lånet sitt, og at de «overflødige» pengene brukes på ting man i utgangspunktet aldri hadde kjøpt.

God planlegging er her nøkkelen. Finn ut nøyaktig hvor mye som må lånes, og ikke overstig dette beløpet. Det er ikke engang sikkert man trenger å låne hele beløpet dersom man kan supplere med egne oppsparte midler. Tenk også over hvorvidt det faktisk er et reelt behov for å ta opp lånet. Man kan kanskje spare opp penger selv, eller se an behovet.

Steg 2: Finn beste bank

Så snart man vet hvor mye man trenger å låne, gjelder det bare å finne den banken som kan tilby de beste lånevilkårene. Her kan man lese diverse tester, eller kanskje sjekke ut diverse sammenligningsverktøy. Hvis man er på jakt etter et kredittkort som imøtekommer alle ens behov, kan man sjekke testen til e24. Avisen VG er blant sidene som tilbyr et praktisk verktøy for sammenligning av forbrukslån.

Disse testene og sammenligningene baseres i all hovedsak på hvilken bank som gir de beste vilkårene og betingelsene for lån. Det viktigste punktet å vurdere er lånets effektive rente. Nominell rente er kun renten på selve lånet, mens effektiv rente er nominell rente pluss eventuelle gebyrer og andre kostnader. Man bør derfor se på den effektive renten for å få oversikt over hva lånet faktisk vil koste.

Steg 3: Motta lånetilbud

Det kan være greit å bruke sammenligningsverktøy og tester for å få en indikasjon på hvilke banker og kredittkort som er best. Men husk at de resultatene testen viser ikke nødvendigvis gjelder alle. Hvilken rente man får avhenger nemlig av flere faktorer, som inntekt, alder, nedbetalingstid og lignende. Men et godt utgangspunkt er å søke lån hos de bankene som scorer best i test.

Søk gjerne i flere banker, da det å søke ikke er bindende for selve lånet. Slik kan man motta tilbud fra flere banker, og dermed få en god oversikt over hvilke lån som faktisk er best i ens tilfelle. Husk at man bør fokusere på den effektive renten, som selvfølgelig bør være så lav som overhodet mulig. Lån med skyhøye renter er vanskelige å betjene.

Alternativer til lån uten sikkerhet

Det å ta opp lån uten sikkerhet kan i mange tilfeller være en god nødløsning dersom man ikke kan finansiere nødvendigheter på andre måter. Ryker for eksempel oppvaskmaskinen, trenger man kanskje en ny med en gang. Vær forsiktig med å ta opp usikrede lån for å finansiere luksusgoder som ferie, shopping og andre dyre vaner. Man bør se på kredittlån og forbrukslån som siste utvei.

Man kan også vurdere alternativer til denne type lån. Det kan kanskje være mulig å låne privat av noen man kjenner, som familie, arbeidsgiver eller venner. Gjør man dette kan man være heldig å slippe renter. Man skal imidlertid ikke ta lett på private lån heller – og en nedbetalingsplan bør foreligge. Et annet alternativ til dyre forbrukslån er å spare opp midlene man trenger.

Beste forbrukslån fås slik

  • Bruk sammenligningstjenester
  • Les tester
  • Søk hos flere banker
  • Vurder ulike lånetilbud

Hvis man har et behov for å låne penger og ikke har andre finansieringsmuligheter, kan et forbrukslån eller kredittlån være en grei nødløsning. Man bør imidlertid ikke ta opp mer lån enn man faktisk trenger. For å finne beste lån bør man lese tester og bruke verktøy for sammenligning. Søk gjerne lån hos flere banker, og takk deretter ja til det beste tilbudet!

Hvordan sjekke renten på refinansieringslån?

Hvorfor lønner det seg med refinansiering? Ofte har man lån fra flere ulike aktører/selskaper, dette kan skape mye problematikk. Fordelen ved å ha alle lånene samlet er at får orden i en uoversiktlig økonomi, man får mest sannsynlig bedre rente, mer forutsigbarhet i økonomien og en långiver å forholde deg til. Refinansiere net har en idell refinansieringskalkulator som kan estimere hvor mye man kan spare.

Refinansiering er et bredt tema, hovedsakelig snakker vi om billån og eiendomslån når vi snakker om refinansiering. Andre typer lån som finnes er forbrukslån. Det finnes hovedsakelig to typer lån, disse er serielån og annuitetslån. Når man refinansierer gjelden sin er det slik at man tar opp et nytt lån med forbedrede vilkår og betingelser, for å erstatte den gjelden man allerede sliter med.

Serielån

Serielån er lån hvor terminbeløpet er variabelt. Når det kommer til beløpet vil avdraget aldri endre seg, men renten vil komme til å variere. Av denne grunn vil man komme til å betale større summer til å begynne med, og innbetalingene vil ikke være konsistente i pris. Av denne grunn er det gjerne slik at mange foretrekker annuitetslån, i og med at man får økt forutsigbarhet.

Serielån skiller seg fra annuitetslån i og med at nedbetalingstiden er kortere. Dette vil komme til å være en stor fordel dersom man har kapasitet til å forvalte lånet på riktig vis. Med tanke på at låneforløpet minimaliseres vil man ikke rammes like hardt av rentene på lang sikt. Av denne grunn vil et serielån være betraktelig mer gunstig enn et annuitetslån over tid.

Annuitetslån

Så lenge renten forblir den samme så lenge man betaler, er det slik at innbetalingene man gjør ved et annuitetslån vil forbli fullstendig konstant – avdragene vil i teorien øke på samme vis som renten. Skulle renten ligge på 5 % vil også avdragene gå opp med like mange prosent, noe som vil utgjøre en tolvtedel av 5 % dersom man for tiden betaler månedlig.

Når man tar opp et annuitetslån er det slik at man betaler et månedlig beløp hvor både avdrag og renter tas i betraktning for å kalkulere summen. I Norge er det slik at privatpersoner i aller størst grad velger annuitetslån. Dette skyldes i stor grad hvor forutsigbart nettopp dette lånet er – nordmenn liker å vite hva de månedlige kostnadene vil være, uavhengig av intriger og variabler.

Norges bank

Dersom sparepengene man sitter på overskrider gjelden man skylder, vil høye renter gagne din personlige økonomi – og om man snur om på sparepengene og gjelden i dette eksemplet, vil effekten også bli snudd om på, og ingen ønsker å kutte forbruket drastisk for å kompensere for dette. Av denne grunnen er det særdeles viktig at man tar overhånd for det faktum at renten stadig er i bevegelse.

Uavhengig om man har mer penger på konto enn man har gjeld, vil høyere rente gjøre det mer gunstig å spare penger. Høy rente gjør gjerne at den generelle etterspørselen synker, med tanke på at de fleste av oss har mer penger enn gjeld. Styringsrenten fastsettes av komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet, hovedsakelig åtte ganger i året om det ikke skjer noe drastisk innenfor økonomien.

DNB

DNB er den største banken i Norge, med en egenkapital på ca 250 milliarder kroner per juni 2019. Konsernet ble grunnlagt 4. desember 2003 etter en fusjon mellom Den norske Bank DNB og Gjensidige. Selskapets største aksjonær er den norske stat ved Nærings- og handelsdepartementet (34 prosent)[2], nest størst er Sparebankstiftelsen DNB (ca. 8 prosent). Selskapet skiftet navn i november 2011 til DNB. DNB er Nordens nest største finanskonsern.

DNB er Norges største nettbank med 1,5 millioner brukere, Norges største mobilbank, med 1,02 millioner brukere, Norges største kapitalforvaltningsselskap med rundt 500 000 fondskunder i Norge og 192 institusjonelle kunder i Norge og Sverige. Norges ledende verdipapirforetak, En av Norges største innenfor eiendomsmegling. 34 % av eierandelen i DND eies av staten, mens Sparebankstiftelsen DNB eier 8 %, og Folketrygdfondet sitter på 6,3 %.

Oppsummering

  • Rentenivået i norge styres hovedsakelig av norges bank.
  • DNB og Nordea er de største bankene i Norge.

Refinansieringslån omhandler at man ønsker å samle alle lån og ha dem hos en aktør, og er et smart økonomisk grep man kan gjøre. Hovedårsakene til dette er bedre betingelser. Det finnes mange ulike typer lån, men hovedsakelig snakker vi om annuitetslån og serielån når det er snakk om større summer. Forbrukslån er mer aktuelt når man kjøper tjenester eller varer til en betydelig lavere sum. Lån er et kompleks tema og det finnes sjeldent et fasitsvar.

Mer info:
https://www.refinansiere.net/informasjon-om-refinansieringslån/